 |
|
Uten tittel
Det skulle være elve glade
lykkelige år.
Hva gikk galt?
Du smilte jo altid,
før.
Hva var det som skjedde?
Du var jo altid så
åpen å glad.
Innesluttet ble du,
Sluttet å smile, virket
nesten redd,
da var du åtte.
vi trodde det bare
var en fase,
det ville nok gå over.
Så kom året du ble ni,
da du skar ditt første kutt,
vi ble så fryktelig
redde for deg
forsto du ikke det.
Kuttene ble større og
farligere.
Inn og ut av sykehus,
du ble ti.
Du var så blek
og tynn,
men du gråt aldri.
Du gjemte deg på rommet
sa ingenting.
Et halv år du ble lagt inn,
vi ble så glade da
du kom tilbake,
du hadde farge i kinnene,
begynte og prate.
Nå skulle alt bli bra.
Men smilet hadde du
mistet.
Idag skulle vi feire
bursdagen din,
elve.
Men du er ikke her,
du ble sendt ned i
den kalde mørke
jorda for en uke siden.
Alt vi har igjen er
brevet du etterlot.
Med den peneste
løkkeskrift har du
skrevet disse ord;
"For deg mor,
den siste tåre var
for deg mor,
nå skal alt
bli bra skal du se."
Linn, 18. Inderøy
|