 |
|
Nikita...
del 1
Jeg
vil fortelle dere en historie om mobbing, og om hvor hardt det kan gå
innpå en person. Handlingen utspiller seg i byen Sydney, i Australia.
Den
4. mars 1982 ble en liten jente født i denne byen. Moren, en afrikansk
kvinne som hadde rømt fra sitt hjemland, var alene med den lille jenta.
Barnefaren hadde rømt sammen med henne, men forlatt henne da de kom til
Sydney. Kvinnen, som het Shola, hadde på egen hånd måtte skaffet seg
en leilighet. Heldigvis traff hun noen som hjalp henne. Det var først
etter at hun hadde bodd i Australia i en måned at hun fant ut at hun
var gravid. Siden faren var forsvunnet, og Shola ikke hadde noen penger,
måtte hun beholde barnet. Hun klarte å skaffe seg en jobb, og etter
hvert begynte hun å skaffe seg møbler og div. annet til den lille
leiligheten. Så da lille Nikita kom til verden hadde moren penger til både
mat og klær til både seg selv og barnet.
Moren til Nikita jobbet i en dagligvarebutikk, og Nikita var hos venner
av moren om dagen. Slik lærten hun å snakke engelsk, med morens
afrikanske preg. Hun ble også venner med en jente, Samantha.
Sam
og Nikki lekte sammen hver dag. De var like gamle, og begynte derfor også
på skole sammen. Men i motsetning til Sam, ble ikke Nikki godtatt av
sine medelver. De andre barna syns Nikki var rar, og på grunn av hennes
gebrokne engelsk, de hjemmesydde klærne hennes og rasta-flettene ble
hun utestengt. Sam lekte fremdeles med Nikki, men på skolen fikk ikke
Nikki være med når de andre barna lekte. Sam prøvde å få henne med,
men resten av klassen ville ikke ha med den snåle jenta. Sam og Nikki
fortsatte å være bestevenner, men på skolen ble Nikki stengt ute.
Det
fortsatte slik i mange år. Til slutt ga Nikki opp å prøve å bli
venner med de andre barna. Hun satt heller i et hjørne å leste lekser.
Dette førte til at Nikki ble best i klassen. Dermed fikk
klassekameratene mer å mobbe henne for. Å være best i klassen ble
sett på som smisking, og dette fikk Nikki høre hele tiden.
Nikki
ble flink på skolen, men etter skoletid hadde hun bare Sam. Shola hadde
ikke råd til telefon, og derfor var altid Nikki hos Sam eller Sam hos
Nikki.
Da
Nikki fylte 12 år, måtte hun begynne å arbeide. Hun fikk jobb i den
samme butikken som moren, og jobbet der hver dag etter skolen. Likevel
var hun sammen med Sam så mye som mulig. Hun gikk aldri noe sted uten
at Sam var med, å hun turde ikke å være der de andre barna var.
Da Sam og Nikki skulle begynne på High School kom den skrekkelige
nyheten. Sam skulle flytte. Faren hadde fått jobb hos et firma i
Melbourne, og hele familien måtte dra dit. Nikki var fra seg. Hun kom
til å miste sin eneste, og beste, venninne. Men det var ingen bønn. De
to livslange bestevennene måtte skilles.
Første dagen på skolen var grufull. Moren til Nikki hadde ikke råd
til å stadig kjøpe nye klær til datteren. Derfor sydde hun ofte klær
til henne. På den første dagen hadde Nikki på seg en hjemmesydd kjole
i et purpurrødt stoff. De andre elevene hadde så klart moteriktige klær,
noe som selvsagt førte til knising og peking da Nikki kom inn
skoleporten. Men Nikki holdt hode høyt, og gikk rett forbi de andre.
Les
del 2 |