 |
|
Intervju
Jeg gikk på besøk til morfaren min, for å intervjue han om hans barndom, da han bodde på Ellingsøy i Ålesund.
Vi satt oss i de røde stolene i dagligstuen og snakket..
- Jeg er altså født 05.12.1934. Da var jeg seks år når krigen begynte.
- Vi spiste masse rart egentlig. Klippfisk, sild, brød og noe som hette silde gryn, smiler morfar.
- Det var en slags suppe med silde biter i stedet for kjøttbiter.
- Klær og sånt hadde vi nok av. Vi gutter brukte nikkers, ullstrømper, skjorter og ullgensere. Vi pleide å gå på
eple slang, og da fyllte vi nikkersene med epler, eplenikkers ler morfar. Også hadde vi sko lagd av fiske skinn,
med tre såler som det var lagd kutt i, så de skulle være bøyelige. Vi spiste litt melkesjokolade mens jeg spurte
videre.
- På skolen gikk vi annenhverdag, tre og tre klasser sammen.
- Jeg bodde på skolen fordi faren min var pedell, som er det samme som vaktmester, forklarer han.
- Så jeg hadde ikke lang skolevei. Men det nærmeste huset var ca. 1 km å gå til.
- Jeg hadde to brødre og to søstre, til sammen var vi sju i familien.
- Vi hadde en forholdsvis stor skole, med 40-50 elever. Det var ganske stort på den tida.
- Vi hadde veldig mye lekser, men for det meste sanger og bibel vers, som vi måtte kunne utenatt. Etter at vi var
ferdig med leksene gikk vi ut og lekte.
- Plikter hadde vi også, ja. Fiskerene kom med klippfisk fra Lofoten som vi tørka på berga om våren, også
gjorde vi rent i huset av og til. Vi hadde ikke noen husdyr på den tida, da var det bare bønder som hadde hunder
og katter.
- Vi fikk ikke godteri under krigen, man fikk ikke tak i sånt da. Men vi fikk epler og appelsiner på julaften. Også hadde vi pinnekjøtt hver jul, sier morfar.
- Vi fikk som regel klær og bruksting i jule gaver som: sko, klær, vanter, sokker og luer.
- Vi fikk ikke leker, det fantes ikke da. Det lagde vi selv. Vi lagde motorer av vekkerklokker, som vi lekte med
på vannet. Du kan tro vi ødela mange klokker. Humrer morfar.
- Vi lekte Indianer og hvit, var ute i robåt å fiska. Om sommeren bada vi mye også, og om viteren rant vi på
hjemmelagde kjelker og sto på krøll skøyter, som vi bandt til skoene. Vi var ute og lekte hele tida.
- Det var greit å vokse opp da, men de bomba noe helt forferdelig. Vi bodde like ved vigrakringkastingen (radiostasjon.)Og jeg husker at jeg lå under en stein og så på, når de bomba.
Helene Thygesen, 14 år
|