Litteratur
Tegneserier
Månedens tema
Rollespill/spill
Annet stoff

Om Enhjørningen
 
 
 
 
 
 
 
 
 

- Og du skal liksom være min venn?!, ropte jeg til Kine.
- Men jeg kunne ikke noe for det, sa Kine tilbake.
- Men vi skal liksom være de som ikke følger moten, og så går du og kjøper en 
  bukse til 700 kroner på Veromoda, nesten ropte jeg til henne.
- Ja, men jeg gikk sammen med Melanie og Victoria på senteret i går, og da  
  kunne jeg jo ikke akkurat gå inn på Cubus og kjøpe segge bukser til 
  199 kroner, sa Kine  nesten på gråten.
- Og hvorfor i alle dager gikk du sammen med Melanie og Victoria, de to mest 
  fisefine på hele skolen? 
- Du var jo ikke hjemme! 
- NEI, men det betyr jo ikke at du trenger å gå sammen med to jente, jenter,
  og bryte avtalen vår om å ikke følge moten, sa jeg og nesten begynte og  
  gråte.
- Men, du må skjønne det jeg måtte, men du må innrømme de var jo ganske  
  fine de miss sixty buksene og den svarte toppen, sa Kine og så på meg.
- Om jeg må tørre og spørre… hvor mye kostet dette til sammen? 
- Hvis du virkelig vil vite det så kostet det 850 kroner til sammen, pluss at jeg 
  kjøpte makeup for 100 kroner altså, 950kroner til sammen!, sa Kine og så 
  med et rart blikk på meg.
- OG HVA ER DET DU TENKER MED?, OG NÅR BEGYNTE DU Å BRUKE 
  MAKEUP?
- Men, du er jo så guttete og jeg har lyst til å være jentete, du er den eneste i 
  hele  7. klasse  som er guttete. Og jeg er fortsatt din venn selv om jeg er blitt 
  mer jente, makeup begynte jeg og bruke i helga!
- Ja, jeg vet jeg er den eneste i hele 7. Klasse som er guttete, men jeg har 
  ikke andre venner enn deg. Ingen vil være venn med meg siden jeg er så 
  guttete, ellers er det bare fordi jeg er  annerledes. Og ja, jeg vet du fortsatt er 
  min venn for det om, men du har brutt avtalen vår, og så oppfører du deg mer 
  jente også, sa jeg til henne. Jeg vil beholde henne som venn, men… 
- Ok, jeg vet jeg brøt avtalen vår om ikke og bli jentete, men jeg har fått to nye 
  venner. Og det er mye mer behagelig og gå i mote tøy i stedet for segge 
  bukser, du burde prøve!, sa hun og  så vennlig på meg.
- NEI, det kan du bare glemme. Dessuten passer ikke jente tøy til oppførselen 
  min. Jeg oppfører meg mer som gutt enn som jente. Dessuten er jente tøy   
  STYGT. 
- Jeg vet du synes det, men jeg må hjem nå. Farvel! 

Veien hjem var lang, men det var bare bra. Jeg hadde mye å tenke på.
Det er så typisk når jeg er helt ny på skolen og får meg en god venn, lager avtaler med henne og hun svikter meg, hva er det jeg gjør galt? Hvorfor vil ingen andre enn henne bli kjent med meg når jeg først begynte her, er det bare fordi jeg kler meg som en gutt, går i segge
bukser og hette gensere, oppfører meg som en gutt og har humor som en gutt? Eller vil de bare ikke bli kjent med meg, og være min venn?

- Nei, det er nok bare fordi jeg er annerledes, men hvorfor meg? Hvorfor akkurat meg??? 
 
Veronica 13 år