Litteratur
Tegneserier
Månedens tema
Rollespill/spill
Annet stoff

Om Enhjørningen
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Drage: I nordiske eventyr er dragen en typisk representant for ”det onde”, men i Østen er drager symbol for visdom. Det finnes flere typer drage. Salamander Fisle har beskrivelser av i alt 10 forskjellige raser, men det finnes flere. De forekommer med eller uten vinger og horn. Drager kan ha slangekropp eller føtter med klør på; noen er ildsprutende og andre ikke. Dragen er ofte i tjeneste hos noen, gjerne som vokter av en skatt eller lignende.
Det sies at Island egentlig er kroppen til en død kjempedrage, og at tennene  til den samme dragen er blitt til Orknøyene, Færøyene og Shetland.

Basilisk: I følge ”Fabeldyr og hvor de er å finne”, av Salamander Fisle, er basilisken, som også er kjent som Slangekongen, ”en skinnende grønn slange som kan bli opptil femten meter lang. Hannen har en skarlagensrød ”fjærbusk” på hodet. Bittet er usedvanlig giftig, men dens farligste våpen er blikket fra de store, gule øynene. Enhver som ser rett inn i disse øynene, dør umiddelbart.”
Dette stemmer ikke helt overens med beskrivelsen vi finner i ”Hekser og troll”: ”Det skumle ved basilisken, er at den er så liten at du lett kan ta den for å være en vanlig orm eller slange, eller ei firfisle – det forekommer nemlig også at den har føtter, 8 i tallet.” Men noe er likt; les bare: ”- Basilisken har et drepende blikk. – Basilisken kan også drepe ved å blåse på offeret.”
Alle flykter når de ser den, og alt levende visner og dør når basilisken kommer i nærheten.

Enhjørning: Det viktigste fabeldyret av alle, i hvert fall for oss som lager dette nettstedet. En ekte enhjørning ligner mest på en liten hvit hest, men den har løvehale og geiteskjegg, og bakbeina til en antilope. Hornet er hvitt ved rota, svart på midten og rødt ut mot spissen.
Enhjørningen er det raskeste og sterkeste av alle dyr og nesten umulig å fange, men bare nesten. I parringstiden er det mulig for en jomfru å få enhjørningen til å lystre bare ved å se på den. Pulver av det vridde hornet til enhjørningen hjelper mot pest og som motgift mot alle slags gifter.
I følge Salamander Fisle finnes dette fabeldyret i skoger over hele Nord-Europa. Den voksne enhjørningen er blendende hvit, mens føllene er gylne fra fødselen og senere gjennomgår et stadium som sølvhvite. Både enhjørningens horn, blod og hår er magiske, skriver Fisle. Den er sky overfor mennesker og er mer åpen overfor hekser enn trollmenn.

Nøkk: Nøkken er en vannvette som lever i stille tjern i skogen og er mest kjent for å prøve å lokke mennesker – helst barn – ned til seg i dypet. Den kan vise seg i form av en hest med man av sivaks, og når den har lokket en intetanende forbifarende opp på ryggen sin, dykker den rett til bunns, hvor den fortærer offeret sitt.

Varulv: En varulv er en mann som med eller mot sin vilje blir omskapt til ulv, står det i Moe og Fossmarks ”Hekser og troll – vardøger, varsler, fabeldyr og spøkelser”. Varulver er alltid menn. ”Med ulvens blodtørstige natur og menneskets sluhet, blir et slikt vesen dobbelt farlig!” Noen varulver har inngått avtale med djevelen og kan selv bestemme når de vil være ulver, mens andre er ulver hele tida. Det er verre for dem som ufrivillig er blitt varulver, for de må bare følge ulvenaturen når den overmanner dem, helst ved fullmåne. Når varulvene opptrer i menneskeham skal det gå an å kjenne igjen dem  på at de har blek hud, dobbelt sett med tenner og sammenvokste øyenbryn, står det i boken.

Gygre: Kjerringa til trollet blir kalt for gygre. Hun er gjerne gammel, stygg, krokete og med en nese som er så lang at hun kan røre i gryta med den.

Norner: I norrøn mytologi var nornene de som spant livstråden til menneskene. De holdt bokstavelig talt menneskenes og gudenes skjebne i sine hender. Hver enkelt skjebne spant nornene på håndtein: For noen ble det et stort nøste og dermed et langt liv, mens for andre røk tråden ganske fort. Hver gang et barn ble født, var nornene til stede for å fastlegge livsløpet for barnet.

Lånere: Små husvetter som låner tingene dine, slik at du ikke finner dem når du trenger dem, og når du ikke har bruk for dem lenger, kommer de til rette igjen, men ikke nødvendigvis på den plassen de lå i utgangspunktet. Du har kanskje sett tv-serien om familien Clock som var lånere? Dem kan du lese om i bøkene av Mary Norton: Lånerne, Lånerne flytter ut, Lånerne til sjøs og Lånerne til værs.