Om Enhjørningen

Ung fagbokforfatter:                

Siri Kristoffersen: Grenda mi 

26 år gamle Siri fra Verdal ga i 2001 ut boka ”Grenda mi” – om Haukåa ved Leksdalsvatnet. Den inneholder gårdshistorie om gårdene i området, stedsnavna på eiendommene og stoff som handler om lag og foreninger i grenda.

Da Siri var 12, skrev hun en 4H-oppgave om gårdshistorie. Hun valgte emnet fordi søstra hennes hadde valgt det samme året før. På videregående skole skrev hun særoppgave om stedsnavn og tok også denne gangen utgangspunkt i samme gård.

For fire år siden begynte hun å samle inn mer materiale, denne gangen om nabogårdene, og uten at tanken om bokutgivelse streifet henne.
De siste tre årene har hun brukt til å bearbeide materialet som resulterte i boka ”Grenda mi”, som kom ut i 2001. 
”Grenda mi” har Siri gitt ut på eget forlag, nærmere bestemt Super-Siris forlag. For å få trykt opp boka, valgte Siri å gå til et kopisenter i stedet for et trykkeri. Det viste seg å være den billigste løsningen. Hun betalte 30 00 kroner for trykking av 200 eksemplarer. Omslaget på boka har hun laget selv med hjelp av en kjenning som er grafisk designer. All annen layout lagde hun selv, men satte av plass til bildene, som kopisenteret scannet inn for henne. På et vanlig trykkeri ville de ordnet alt, men det ville også blitt dyrere.
Til nå har Siri solgt 130 av de 200 eksemplarene sine, blant annet til alle kildene sine. Dessuten har hun lagt ut boka på lokale butikker. Folk som ikke har spesiell tilknytning til grenda har også kjøpt den, men dette er nok først og fremst av interesse for de lokalkjente.
Siri har stort sett brukt muntlige kilder, men har også funnet mye stoff om folk fra Verdal på internett.
For å finansiere utgivelsen, søkte Siri om støtte fra Ung tiltakslyst og fra lag og foreninger i grenda.

Utdrag fra boka:
Om opprinnelsen til navnet Flæskhøle på eiendommen Sjøvoll:
”Navnet betegner ei lita vik i vatnet.
Bernt Lademo forteller at vika fikk dette navnet etter at ei kjerring kastet ei skinke det var gått mark i, ned her.
Torleif Skjørholm har hørt av Arne Vigen at når man drev fiske utpå Leksdalsvatnet, brukte man å gå i land her. Det var ei fin bukt, så her passet det å ha matpause. Grunnen til navnet er at de hadde flesk på kaka de spiste.
Kristoffer Lein forteller at navnet også har blitt brukt om jordstykket som var her før vegen kom. Stykket ligger nå delvis under steinfyllingen. Grunnen til navnet var at det var et spesielt godt jordstykke.
Eirik Skjørholm forteller at Flæshøle skal ha vært et veldig godt garnsett, derfor navnet.
Randi Moe husker at Serianna Haugdal fortalte at det hadde ligget en død gris på isen et år. Da isen gikk, kom grisen flytende i land i Flæskhølet, og derav navnet.”
 
 ”Haukå ping-pong-lag
I 1930-åra var det egen bordtennisklubb i grenda. Alf Eriksen og Matteus Busve var primus motorer for Haukå ping-pong-lag. Matteus var dreng i Skjørholmen og hadde før vært med i en ping-pong-klubb på Øra. Matteus var fryktelig god til å spille, og han likte lite at folk gjorde narr av spillet. Han var en morsk kar, og en gang jaga han heim Arne og Leif Kulstadvik etter at de hadde flira av dette ping-pong-spillet.
Peder Skjørholm, Magne Skjørholm, Brynjulf Skjørholm og Helge Kålen var blant medlemmene i klubben. Jon Kalseth og Gunnar Kalseth var også ivrige ping-pong-spillere. Jon ble bare kalt ”Tigern”, og Gunnar ble kalt ”Spoven” - og når man skulle få dem ut av huset ropte man ”spovit, spovit”.
Det ble spilt i kjelleren på Folkets Hus og på lemmen hos Alf Eriksen, men også i Skjørholmen ble det holdt turneringer. Matteus slutta på gården i 1936, og da ble det også slutt med bordtennisspillinga.
Kilder: Brynjulf Skjørholm, Einar Skjørholm, Torleif Skjørholm”